» Long time ago came a man on the track, walking thirty miles with a sack on his back.» Slik begynner Mark Knopler sangen om Isak Sellanrå, mannen som kom fra det store intet og bygde seg en gård langt ute i ødemarka. For flere hundre, eller kanskje tusen år siden kom det en sånn kar hit til Bjørnbetdalen og, han begynte å rydde land, og gradvis gjennom århundrene ble dalen slik vi kjenner den i dag.
Vi fortsetter nå tradisjonen og har gått i gang med å dyrke opp et stykke på femten mål. Redskapene har blitt mer moderne, men mange vil kanskje mene at traktor,vinsj og motorsag hører heime på museum sammen med øksa til gamle Isak. Etter at feltet er rydda for skog må kvist og røtter fjernes før det kan dreneres og gjøres klart til å såes til.
Når så graset spirer starter det som er hensikten med alt landbruk, nemlig karbonfangst. Fotosyntesen tar opp karbondioksyd fra lufta og omdanner det til karbohydrater som vi kan spise direkte gjennom for eksempel kornprodukter og grønnsaker. I Norge er det bare i de beste jordbruksområdene man kan dyrke matkorn og grønnsaker. Mesteparten av dyrkajorda kan bare brukes til gras eller forkorn, og det er her at sjølvaste kua kommer inn i bildet, men mer om det en annen gang.