Gåsehormoner i omløp

Vår i luften, hormoner i omløp, illsinte gjess og fly forbanna gasser som ønsker oss dit pepper’n gror eller aller helst enda lenger unna. Slik går no’ dagan på Hammerfjeld for tiden.

Vel, fullt så ille er det ikke, men at lysere dager påvirker fugleflokken er ikke til å komme fra. Det er omtrent seks uker siden vi hentet hjem den store gåsebesetningen fra Hemnskjel. En slik oppskalering av gåsedriften uten særlig lang planlegginsgstid gir flere midlertidige løsninger. Logistikk for fôr, strø og vann er ikke helt optimal og fører til en del merarbeid. Det har gått forholdsvis greit, men det dukker opp utfordringer underveis som må løses bedre neste år. Det har også vært stressende for gjessene med flytting og nye rutiner, men jeg antar roen senker seg når de våryre hormonene slipper taket og en mer bedagelig sommertilværelse tar til.

Gåsebesetningen består nå av 62 gjess som tilsammen utgjør Hammerfjeld Gåsebataljon. Gjessene er videre fordelt på tre kompanier. Kompani A er min opprinnelige flokk med 8 gjess. De marsjerer taktfast på rekke, gjør strategiske vurderinger om hvem som er venn eller fiende, og varsler høylydt om inntrengere. De viser også kompani B hvor det er mat, hvor det lønner seg å bade og sole seg.

Kompani B er smålensgjessene. De flyttet inn sammen med våre opprinnelige gjess og det fungerer godt. De har god plass inne og nå som faren for å bli tatt av takras er over får de komme ut hver dag.

Kompani C er hovedgruppen med norsk hvit gås. Den er delt inn i 12 lag (det vil si stammer) som hver er ledet av en gasse. De er for tiden plassert i avdelte binger og oppholder seg innomhus mens parring og egglegging foregår, men de skal også ut så fort det er praktisk mulighet for det.

Hammerfjeld Gåsebataljon – Kompani A

Egglegging og ruging i gang

Når dagene blir lengre og lysere starter eggleggingen, og nå er vi endelig i gang. Siden dette er første året vi har besetningen og fuglene er i ukjent miljø blir det spennende å se hvor mye egg og gåsunger det blir i løpet av våren.

Smålensgjessene har holdt på en stund allerede og jeg har egg til ruging i rugemaskin og noen jeg lar de ruge ut selv. I rugekassen kappes tre gåsedamer om å ligge på egg. De oppfører seg som et trehodet troll og hveser infernalsk til alle som prøver å fortelle at det ikke er så lurte å holde på med det der på samme sted. Men en gås som har bestemt seg for noe er vanskelig å overbevise, så jeg har gitt opp den kampen.

Jeg er vant med at gåsemor ordner opp på egen hånd. Hun snur, fukter og varmer eggene på en perfekt måte. Nå skal jeg prøve på det samme, med mange egg på en gang. Jeg føler meg egentlig litt klukk selv, der jeg pusler omkring og bekymrer meg for eggenes ve og vel.

Et tidligere kontor i fjøset er gjort om til eget rugerom og ny, fjong rugemaskin er innkjøpt, en Brinsea OVA-Easy 580 med fuktighetspumpe og separat klekker. Maskinen kommer med avansert styring av temperatur, luftfuktighet og snuing av eggene, så jobben min er egentlig bare å holde kontroll på at maskinen gjør det den er satt til.

For knappe to uker siden la jeg inn 70 egg til ruging. Jeg tok også med egg som var sanket såpass tidlig at det var lite trolig at de var befruktet. Ved lysing etter ti dager er 44 av eggene i god utvikling. Det lover godt og jeg er så langt fornøyd med hvordan rugemaskinen fungerer.

Når vi nå vet at gassene er på jobb og eggene blir befruktet har vi begynte å sanke egg til bestillingene vi har fått på rugeegg. Underveis i akkurat den jobben har vi også fått kartlagt hastighet og rekkevidde på sint gås…

Litt om Isak Sellanrå, Mark Knopfler og nydyrking

» Long time ago came a man on the track, walking thirty miles with a sack on his back.» Slik begynner Mark Knopler sangen om Isak Sellanrå, mannen som kom fra det store intet og bygde seg en gård langt ute i ødemarka. For flere hundre, eller kanskje tusen år siden kom det en sånn kar hit til Bjørnbetdalen og, han begynte å rydde land, og gradvis gjennom århundrene ble dalen slik vi kjenner den i dag.

Vi fortsetter nå tradisjonen og har gått i gang med å dyrke opp et stykke på femten mål. Redskapene har blitt mer moderne, men mange vil kanskje mene at traktor,vinsj og motorsag hører heime på museum sammen med øksa til gamle Isak. Etter at feltet er rydda for skog må kvist og røtter fjernes før det kan dreneres og gjøres klart til å såes til.

Når så graset spirer starter det som er hensikten med alt landbruk, nemlig karbonfangst. Fotosyntesen tar opp karbondioksyd fra lufta og omdanner det til karbohydrater som vi kan spise direkte gjennom for eksempel kornprodukter og grønnsaker. I Norge er det bare i de beste jordbruksområdene man kan dyrke matkorn og grønnsaker. Mesteparten av dyrkajorda kan bare brukes til gras eller forkorn, og det er her at sjølvaste kua kommer inn i bildet, men mer om det en annen gang.

Velkommen til Hammerfjeld Gård

Velkommen til gards! Det bruker man gjerne å si til folk som kommer på besøk. Når man får besøk er man gjerne forventningsfull og glad. Man har forberedt seg, kanskje laget noe godt å spise og vil gjerne at gjesten skal trives. Så også her. Dette er det første innlegget på vår nye nettside og blogg Hammerfjeld.no, og det er en glede å få invitere deg inn.

Når gjesten har kommet innenfor dørstokken er det tid for en omvisning. Presentasjon av gården finnes under Om Hammerfjeld. Kort oppsummert handler det om gården til Heidi og Rune i Orkdal. Gården driver kjøttproduksjon basert på innkjøpte kalv av NRF og ammeku med Aberdeen Angus og har nylig har tatt over som bevaringsbesetning for Norsk Hvit Gås i Norge. På gården er det også vaktler, bikuber, høner og trønderkanin. Heidi, som er den som fører dette i pennen og dermed skriver om seg selv i tredjeperson akkurat nå, er en drømmer. Hun ønsker seg alle slags dyr og har en ukritisk holdning til hva som går an å holde på med. Hun tar impulsive avgjørelser og regner med at ektemannen Rune fikser utfordringene som dukker opp etterpå. Rune på sin side har en misunnelsesverdig tålmodighet og ordner opp med kreative løsninger på det meste. Han er også den eneste som kan argumentere slik at kona forstår at alt hun finner på ikke er like lurt bestandig…

Foto & styling: Maria Kvernmo

Livet på Hammefjeld

Under kategorien Livet på Hammerfjeld vil det komme underholdende epistler og bilder fra små og store hendelser på gården. De kan være seg at avlsoksen Bernt Iver har klødd seg så mye på rompa med den roterende kubørsten at han skinner som glatt silke eller at årets første kalv har kommet. Kanskje har det vært slosskamp mellom gassene eller det har skjedd noe helt uventet et eller annet sted på gården. Her kan det også komme grublerier om landbruk og livets gang når man lever tett på naturen.

Får kattugla fram unger i år?

Gås på Hammerfjeld

Gåsebloggen handler bare om gås. De to norske gåserasene Norsk Hvit Gås og Smålensgås er begge truet. Bevaringsarbeidet for å sikre rasenes eksistens er viktig og den beste bevaringsstrategien er at folk får øynene opp for gås, både som råvare på tallerkenen og hobbydyr på tunet. I gåsebloggen vil jeg dele erfaringer fra gåsehuset. Forhåpentligvis vil det gi nyttig informasjon om hold av gås for nye gåseeiere og andre som er interessert i gås. Norsk Hvit Gås-siden gir en kort innføring i rasen og dens historie.

Velkommen til oss. Håper du vil trives!

Følg gjerne @hammerfjeldgard på Facebook og Instagram