Norsk hvit gås

Norsk hvit gås

Norsk hvit gås er en av to norske gåseraser. Den andre er smålensgås. Begge rasene er kritisk truet og går under begrepet bevaringsverdige husdyrraser i Norge.

Hammerfjeld Gård har fra mars 2019 tatt over bevaringsbesetningen for Norsk hvit gås i Norge og har samarbeidsavtale med Norsk Genressurssenter. De gamle norske husdyrrasene er viktig for vår kulturarv og vi er stolte av å være med på å bevare denne flotte gåserasen.

Historien om den norske hvite gåsa

Tamgås har en lang historie i Norge. Snorre Sturlason nevner gåsa i Olav den Helliges saga i en historie om fusking med betaling der en gåsunge ble regnet som voksen gås og grisunge som gammelt svin.

Hopper vi nærmere tusen år fremover og slår opp i boka Gåseavl i det norske småbruk av Halvdan Hydle, utgitt i 1926, uttrykkes det bekymring for gåsetallet i Norge. Landbrukstellingen i 1907 viste at det var rundt 10 000 gjess i Norge. 10 år senere var det knapt 4000. Forfatteren skriver bestyrtet at «Vi innfører slaktegjess i mengder fra Danmark og Tyskland – fra land hvis betingelser for gåseavl ikke er halvparten så gode som de vi har.»

I den nevnte boka nevnes smålensgås som den eldste og mest stedegne gåserasen i Norge. Norsk hvit gås nevnes ikke i det hele tatt. Det styrker teorien om at norsk hvit gås ble skapt i tiden rundt 1927 ved å krysse pommersk gås og emdenergås. Senere har også italiensk gås og toulousergås påvirket rasen. . Den var avlet frem for å få en stor og hardfør gås som var flink til å ruge og ta vare på gåsungene.

Den norske hvite gåsa var populær før og etter andre verdenskrig, men ble senere utfordret av andre gåseraser som var mer produktive, spesielt italiensk hvit gås. På 80-tallet trodde man at rasen var helt utryddet, men til alt hell ble det oppdaget en liten gåseflokk hos den 93-år gamle Oddvar Nerby i Trysil. Gjessene var renrasede siden Nerby ikke hadde drevet med andre raser siden før krigen. Den siste gåsa var kommet inn i stammen i 1948 og siden gjess har en levealder opp mot 25 år var genmaterialet godt med lite innavl. Karl Risfjell fra Klepp på Jæren fikk kjøpt rugeegg fra Nerby, og overtok hele flokken på 8-10 avlsdyr da Nerby døde samme sommer. Gjessene ble spredt til ulike gåseinteresserte på Jæren.

I 1991 ble det tatt kontakt med Norsk Landbruksmuseum som da var sekretariat for genressursarbeidet i Norge. I samarbeid med Norsk Fjørfeforbund fikk de bekreftet at dette virkelig var norsk hvit gås og arbeidet med å bevare rasen var i gang.

I 1995 ble 32 fugler flyttet opp til Lars Erik Strand Vitsø på Hemnskjel i Trøndelag. De beste avlsfuglene ble valgt ut og besetningen består i dag av tolv stammer. Lars Erik har drevet bevaringsbesetningen i 24 år og har formidlet rugeegg og kyllinger til gåseinteresserte over hele landet. I forbindelse med generasjonsskifte på gården var det på tide å se seg om etter en arvtaker til bevaringsbesetningen. Vi på Hammerfjeld hadde allerede noen norsk hvit gås fra samme sted og da vi ble klar over at besetningen var på flyttefot tok vi kontakt. Få timer etterpå var avtalen klar og vi var nye eiere av rundt femti gjess av den gamle norske rasen. Rundt ti smålensgjess fulgte også med på lasset. Løsningen er meget god for alle parter. Selve bevaringsarbeidet er viktig, men det er også viktig å få overført den erfaringen og kunnskapen Lars Erik har om norsk hvit gås, avl og hold av gås. Vi er veldig fornøyd med at han har sagt seg villig til å være mentor og rådgiver i overgangsfasen.

I følge Norsk Genressurssenter var det omlag 250 dyr av norsk hvit gås spredt rundt i landet i 1999. Så kom fugleinfluensaen. Restriksjoner om hold av fugl utendørs første til kraftig tilbakegang da mange som hadde gås som hobbydyr ikke hadde mulighet til å holde de innendørs i lengre perioder. I 2007 var det kun fem besetninger med til sammen 88 gjess igjen. Nå har situasjonen normalisert seg noe og rasen er i positiv fremgang.

Utseende

Norsk hvit gås er en stor og flott gås med hvite fjær og vakre blå øyne med oransje øyering. Gassen skal veie rundt ni kilo, mens gåsa skal veie åtte. Kroppen er lang, bred og dyp. Halsen er forholdsvis lang med kraftig hode og en utviklet strupelapp. Gåsa skal ha dobbel bukpose, men tidligere rasestandarder godkjenner både enkel og dobbel pose. Bena er lange og kraftige, og både nebb og ben er gul til gulrøde.

Kilder:
Gåseavl i det norske småbruk – Halvdan Hydle, utgitt 1926
Nibio.no
Norsk Rasefjærfeforbund