På Hammerfjeld starter gåseåret i slutten av januar. Gjessene holdes da innendørs og det er snart tid for egglegging og stormende følelser. Når gjess forelsker seg beholder de samme partner livet ut. Våre gjess blir derfor delt inn i de samme avlsgruppene hvert år. En gasse går sammen med en til tre gjess. Det hender det blir sjalusidrama blant damene (og karene hvis de treffes), men stort sett lever de harmonisk sammen.

Gås legger egg bare i en kort periode på våren. Rugesesongen hos oss varer som regel fra midten av februar til mai. Det heter seg at det første egget legges på Valentinsdagen, klekkes i påsken og at gåsa skal spises til jul.

Vi ruger ut alle våre gåsunger selv i rugemaskin og bruker mye tid sammen med dem de første ukene. Noen ganger lar vi enslige gåsepar (gjerne et gammelt par som ikke er i aktiv avl) få oppfostre ungene. Gåsungene er innendørs den første tiden og spiser egnet kraftfôr for kyllinger og fin, tørr silo. Vi plukker også grønt til dem så snart det er mulig. Vassarve og løvetann er populært. Etterhvert får de også valurt, en gammel og næringsrik fôrplante vi dyrker på et avgrenset sted.

Når gåsungene er mer robuste og det nærmer seg juni får de komme ut på grønt gras. Den voksne flokken er da ferdig med rugesesongen og de er snare til å adoptere gåsungene og invitere dem inn i den store gåsefamilien.

Sommeren er en rolig og fin tid. Gjessene går ute og beiter på grønt gress hele dagen, bader og vasker seg i baljer og har egen gåsedam der de kan svømme. Fjøsdøra står åpen så de kan gå inn og ut som de vil. Vi stenger dem inne på natten så ikke rev og andre rovdyr skal ta dem, og slipper de ut igjen tidlig om morgenen.

Beitet består av bl.a. timotei, engsvingel, flerårig raigras og kløver. Vi praktiserer rotasjonsbeite der vi deler opp beitet i mindre områder og flytter de etterhvert som de beiter ned graset og har gjødslet en hel del (maten går fort gjennom en gås og kommer ut igjen i store mengder). Gjess liker kort og saftig gras, så tidlig i sesongen må det roteres ofte. Når veksten går saktere på sensommeren og høsten får de tilgang på hele området og kan også beite etterveksten etter 2. slåtten der vi har presset rundball.

De får noe kraftfôr på kvelden på sensommeren og mengden øker når det nærmer seg slakting. Kraftfôret er det samme som vi bruker til oksene og er basert på hovedsakelig norske råvarer (mesteparten bygg) uten soya.

På vinteren spiser de ikke så veldig mye, da tærer de på det opplagrede fettet. De har alltid tilgang på fin silo og skjellsand, og får en neve kraftfôr om dagen gjennom vintermånedene.

Slakting

Gjess i større, kommersielle besetninger slaktes ofte på 16 eller 20 uker. Vi har valgt å slakte våre gjess når de er litt eldre, ofte rundt 24-36 uker og helt opp mot ett år. Da er de fullvoksne og full av smak og karakter, men ikke så gamle at de er seige.

I slutten av oktober starter vi slakting av årets gås. Kvelden før slakting samler vi gjessene som skal slaktes i en egen binge. På selve dagen henter vi ut én og én gås. Den bedøves med strøm og avlives utendørs. Deretter blir den tatt inn i slakteriet for skolding, plukking av fjær og slakting.

Gjess er svært arbeidsomme å plukke. Vi plukker alle våre gjess for hånd og napper ut gjenstridige dun med pinsett.

Etter fjerning av innmat kjøles de ned og mørner i temperaturkontrollert kjølerom i minimum 5 dager før de fryses.